Hun ventet på det rette øyeblikketHva tiden inne ville han forståDet som startet som en drøm var på lengst overHun hadde aldri hatt det like vondt som nåHan hadde gått og tenkt i flere månederNoe måtte gjøres, og det snartHan krympet seg ved tanken på at hun kanskjeVille ta et brudd med han, så alt for hanIkke noe å gjøre merLivet haster videreIkke noe å gjøre mer enn sommerveienIkke noe å gjøre noeLivet bare presser påIkke noe å gjøre mer enn sommerveienHun tok mot seg og kremte og sa vi må prateHan sa han var, hun sa ikke noeHan sa greitOg det tok mange lange minutterFør hun sa noeDa hun var ferdig, sa han bareDet var leitIkke noe å gjøre merLivet haster videreIkke noe å gjøre mer enn sommerveienIkke noe å gjøre mer enn sommerveienIkke noe å gjøre noeLivet bare presser påIkke noe å gjøre mer enn sommerveienOg på hver sin kant av byenSitter begge to med enKanskje hadde de det braKanskje hadde de det braAllikevelIkke noe hjemmeLever hos degIkke noe hjemmeIkke noe hjemmeLever hos degIkke noe hjemmeIkke noe hjemmeLever bare presset påIkke noe hjemmeLever hos degIkke noe hjemme